my heart belongs to you

martin er skikkelig søt. for hver gang vi er hos pappaen hans følger han meg hele veien hjem, helt til døren. og dere som bor på kløfta vet nok hvor lang vei det er fra H J Kogstadsvei og helt til sør-enden av hilton. og han må jo tilogmed gå hele veien tilbake, helt aleine! det tar oss cirka tjue minutter og gå denne veien, og jeg syns han er veldig snill som faktisk gidder det, spesielt nå som det er snø og kaldt. på sommeren så syklet han meg, hver eneste gang. han var min private taxisjåfør, og nå er han min private spaserkamerat. MEN! han gidder absolutt aldri å møte meg. det skjer ikke. hvis jeg må gå til han, må jeg gå hele veien aleine, det skjer ikke at han kommer og møter meg. da er det nemlig enten for kaldt, eller så er han syk, eller så har han vått hår fordi han nettopp har dusjet, og dermed ikke vil risikere å bli syk. jaja, jeg skal ikke klage. han er verdens beste spaserkamerat. og kjæreste ♥