en beskrivelse av en ganske ubeskrivelig person

ja, siden veldig mange der ute ikke kjenner meg spesielt godt, tenkte jeg at jeg skulle dedikere dette innlegget til en liten og fornuftig beskrivelse av meg selv. å beskrive meg er en vanskelig oppgave, men skal prøve så godt jeg kan. hadde tenkt til å starte med å si at jeg er en ganske stille person, men noen ville faktisk sagt at det var å juge. jeg kan være høyrøstet hvis jeg vil det, og har du hørt meg ha latterkrampe, har du noe å mobbe meg for de neste månedene. men det jeg mener med stille, er mer at jeg er ganske sjenert. men jeg er ikke sjenert hele tiden, for jeg kan være utadvendt også. jada, jeg er et forvirrende menneske. jeg er glad i mange folk, og mange folk har vært med på å forandre, påvirke og forme meg til den jeg er. venner betyr veldig mye for meg, har ikke tenkt til å nevne noen for dere vet hvem dere er. musikk er også en viktig del av min hverdag. musikken jeg hører på stammer ikke fra kun en sjanger. jeg hører på mange forskjellige sjangere, og jeg liker ganske mye musikk.
jeg kan være skikkelig grinete. og når jeg har en dårlig dag, er jeg ikke en du vil være rundt. jeg sutrer konstant og tror livet mitt er en eneste nedoverbakke. såklart er de fleste tankene borte dagen etterpå, men nesten alle har vi noe vi sliter med som følger oss hver dag. jeg har også det, men det er ikke noe jeg kommer til å brette ut om på nettet.
når det gjelder skole, er jeg ganske lei. noen dager vil jeg bare ligge i senga, bli hjemme og drite i alt som har med skole å gjøre. men det ender nesten alltids opp med at jeg kommer meg på beina og til skolen. ikke alltid jeg får noe ut av skoledagen, det er mange timer hvor jeg bare sitter å filosoferer for meg selv, men noen timer får jeg faktisk ganske mye ut av. dette kan også komme opp til lærerene, noen lærere er virkelig bedre enn andre. der tror jeg de fleste er enig. men utrolig nok lever jeg med et snitt på over middels, og karakterer familien er stolte av. dermed er jeg fornøyd og kan innse at skole ikke er mitt største problem.
nå vil jeg ikke akkurat kalle dette innlegget en egentlig beskrivelse av meg selv, siden det ikke finnes, men du har fått vite litt om hva som surrer rundt i hodet mitt. der surrer det ofte forvirrende tanker, som det var greit å bare ha skrevet litt ned til de ikke-eksisterende leserne. dermed kan jeg si meg fornøyd, og avslutter blogginnlegget med å si at å være en ubeskrivelig person, ikke nødvendigvis er et kompliment.